Marginalisering

Gjennom tidene har psykisk helsevern hatt en forankring i den biomedisinske modellen, hvor fokus er å kartlegge symptomer, diagnostisere og gi behandling i tråd med retningslinjene for aktuell diagnose (Hummelvoll, 2012). Tradisjonell ytre regulering forsøker å lindre, dempe, fjerne eller minke pasientens smerte – og løse pasientens problemer. Noen pasienter responderer ikke som forventet på standard behandling, og forsøk på problemløsning går da på bekostning av ressursmobilisering. En av de største utfordringene i arbeidet med marginaliserte pasienter blir derfor å «dosere» ytre regulering på en måte som fremmer terapeutisk progresjon (Heggdal, 2010).

Pasient og hjelpeapparat risikerer å havne i negative samhandlingsmønstre hvor pasienten blir dårligere til tross for omfattende behandling og oppfølging. Selv om pasienten ikke responderer på tiltakene, problemene vedvarer eller til og med blir verre fortsetter hjelpeapparatet å gjøre mer av det samme (Watzlawik, Weakland & Fisch, 1974).

Badenedgang til et nord-norskt vinter hav.
Foto: Mariann Lødemel

Ytre marginalisering oppstår i samhandling med helsevesenet i en situasjon med statisk ytre regulering, hvor det ikke legges til rette for at pasienten kan prøve ut egne, mer funksjonelle strategier. 

Slike prosesser kan føre til tiltagende opplevelse av håpløshet, meningsløshet og økende grad av dramatisk atferd og lært hjelpeløshet (Heggdal et al., 2013). Dette kan beskrives som en indre marginalisering.

KYR som strategi hviler på en forståelse av at regressiv utvikling er et resultat av et negativt samspill mellom pasient og hjelpeapparat (Heggdal, 2010): 

  • Pasienten får for lite ansvar, gjennom at personalet kompenserer for mye for manglende mestring.
  • Alternativt får pasienten for mye ansvar i forhold til mestringsevne, ved at hun for eksempel skrives ut, uten å ha blitt hjulpet til å utvikle nye, funksjonelle mestringsstrategier. 

Begge tilnærmingene kan føre til at pasienten regredierer. Utfordringen for systemet blir dermed å tilpasse ytre regulering innenfor den rammen pasienten kan håndtere, slik at det fremmer at pasienten selv tar ansvar, og utvikler økt mestring. KYR som behandling vektlegger utvikling av evnen til selvregulering og selvstendighet, i stedet for ytre regulering og kontroll.

Hvordan møte ungdommer med en utfordrende atferd på en empatisk måte?

Empati, hvor langt kan jeg strekke meg?

  • Kan jeg ha medfølelse med en som ikke vil?
  • Kan jeg ha medfølelse med en som straffer meg?
  • Kan jeg ha medfølelse med en som får alle relasjoner til å bli negative?
  • Kan jeg ha medfølelse med en som saboterer med en gang det ser ut til å skje noe positivt?

Empati som arbeidsredskap

  • Hvordan har dette mennesket det inni seg akkurat nå?
  • Hva kan dette mennesket ha opplevd som oppfører seg slikt?
  • Når jeg kjenner hva dette mennesket gjør med meg, og sikkert med andre… hvordan har dette mennesket blitt møtt av sine omgivelser?
  • Hvordan kan jeg bidra til å gi dette mennesket andre emosjonelle og relasjonelle erfaringer?

Foto: Mariann Lødemel. Tekst A. Lillelien & D. Heggdal.