Reflekterende team (RT) brukes i Komplementær Ytre Regulering som arbeidsformat og kommunikasjonsstruktur i behandlingsmøter.

Medarbeiderne har forskjellige profesjoner, ulike erfaringer og ulik kjennskap til pasienten og til systemet rundt. De vil derfor også ha ulike perspektiver på hvilke former for ytre regulering som opprettholder pasientens problemer og hvilke forhold og mekanismer som eventuelt stimulerer til hans/hennes selvregulerende aktivitet (Heggdal, 2010). Gjennom aktiv perspektivtaking i reflekterende team etablerer behandlingsteamet et klart fokus i behandlingen, utformer tiltak og evaluerer behandlingsprosessen (Heggdal, 2010).

Aktuelle problemstillinger blir belyst fra alle tenkelige og utenkelige synsvinkler. På denne måten identifiseres patologiopprettholdende mekanismer, hva som mest effektivt vil kunne skape bevegelse og hva teamet gjør som fungerer og/eller ikke fungerer. I et reflekterende team kan tanker, meninger og ideer sies høyt uten forbehold, noe som stimulerer kreativitet og forebygger at meningsmotsetninger får hemme arbeidet. Reflekterende team kan bidra til å skape en opplevelse av felles fokus og opplevelse av sammenheng for alle involverte i behandlingsprosessen (Heggdal, 2010).

Når pasienten introduseres for og deltar i reflekterende team som arbeidsformat blir han/hun ganske fort fortrolig med rammene. Involvering av pasientens egne perspektiver og synspunkter er viktig for at pasienten skal være en hovedaktør i egen behandling og det gir anledning til medbestemmelse og medvirkning.

Reflekterende team kan anvendes på svært mange måter. Utgangspunktet er at vi har forskjellige opplevelser av virkeligheten. Målet med et reflekterende team vil alltid være å få fram tanker og synspunkter slik at de tilstedeværende sammen inntar et fugleperspektiv som gir nye måter å forstå og intervenere i forhold til et fenomen.

Slik vi bruker reflekterende team deles arbeidsprosessen inn i seks sekvenser:

  1. Vi identifiserer en problemstilling (det vi skal reflektere over), og hva som er produksjonsmålet.
  2. Vi organiserer teamet på en funksjonell måte ift. problemstillingen.
  3. Vi reflekterer over problemstillingen .
  4. Vi utforsker perspektiver fra refleksjonen, dvs. gjør perspektiver som kom fram så tydelig som mulig for alle.
  5. Vi oppsummerer ved å identifisere de perspektivene teamet antar er de mest nyttige.
  6. Vi koordinerer det videre arbeidet basert på oppsummeringen (operasjonaliserer tiltak ved å svare på spørsmålet: hvem gjør hva, når, hvor og hvordan).
Figur av reflekterende team.
Reflekterende team. Illustrasjon: Christina Grytå.

Regler og prinsipper for reflekterende team i KYR

Identifisere problemstillingen

Det er viktig å bruke tid på å identifisere og enes om en tydelig problemstilling. Det bidrar til en presis og relevant refleksjon. I arbeid med planlegging eller evaluering kan det være nyttig å identifisere løsningsfokuserte, løsningsorienterte og problemfokuserte problemstillinger. Henholdsvis:

  • «Hva er det vi konkret har gjort som fører/førte til progresjon»
  • «Hva skal vi konkret gjøre for å»
  • «Hva har vi gjort som ikke har fungert»

Når pasienten selv deltar i det reflekterende teamet vil problemstillingene naturlig følge den terapeutiske prosessen pasienten er i. For eksempel kan det være nyttig å gå noen runder med perspektiver på pasientens opplevelse av å være i behandling i det første møtet. Problemstillinger til RT kan utarbeides i forkant, eller det kan gjøres der og da. Før man fortsetter RT prosessen sjekker man ut om problemstillingen er forstått av alle tilstedeværende.

Funksjonell organisering av teamet

Det reflekterende teamet organiseres på en måte som får frem så mange relevante perspektiver som mulig for å belyse den aktuelle problemstillingen. Reflekterende team kan i prinsippet organiseres i utallige varianter. Vi tar ofte utgangspunkt i en organisering der en eller flere har som oppgave å være i lytteposisjon under selve refleksjonen og utforsker de ulike perspektiver som kom frem i refleksjon. Man setter en tidsramme, noe som kan være 3 eller 10 minutter alt ettersom hvor mye tid man har og hvor omfattende problemstillingen er. Det kan være lurt at en person har ansvar for å ta tiden. De som er i en lyttende/metaposisjon kan med fordel notere det som kommer frem.

To eksempel på organisering av et reflekterende team:

  1. Kun personal Med kun personal tilstede. Behandlingsmøte med fokus på på hva som skaper en samhandlingsdynamikk mellom pasienten og sengeposten som fremmer progresjon. Personalet reflekterer og behandlere sitter i en lytte/metaposisjon. Funksjon er å klargjøre effekten KYR. Gjennom refleksjon og utforskning etablerer behandlere og personalet en felles forståelse av hva de gjør individuelt og strukturelt som fungerer.  
  2. Med pasient i det reflekterende teamet Med pasienter som er kjent med formatet reflekterende team kan pasient lytte til refleksjon med et personal og utforske ulike perspektiver som kom frem i refleksjon i etterkant. Funksjon er at pasienten kan fristilles til å være i en lyttende posisjon hvor det ikke stilles krav til å svare på spørsmål. 

Refleksjonen

Regler og prinsipper for refleksjon:

  • Man skal holde seg til problemstillingen. 
  • Man skal ikke diskutere andres perspektiv eller si seg enige eller uenige. 
  • Man skal ikke lage nye problemstillinger i refleksjon («vi burde jo også ta stilling til..»).
  • De som sitter utenfor kan ikke stille spørsmål under refleksjon til de som reflekterer eller motsatt. Dette er et lukket «rom». 
  • Man kan innta ekstreme (utenkelige, ‘ulovlige’) perspektiver for å utvide refleksjonen.  

Utforskning

Regler og prinsipper for utforskning:

  • Man skal kun utdype/utforske med en person som kom med et perspektiv i den refleksjon du nettopp har hørt av gangen .
  • Man kan be om presisering eller utdypning om du ikke forstår et perspektiv som kom frem i refleksjonen.
  • Man skal ikke invitere til en ny refleksjon basert på en annen problemstilling i utforskningen.
  • Man skal ikke blande seg i en utforskning mellom to personer.
  • Man skal fortsatt holde seg til problemstillingen (og gjerne referer til denne under utforskningen).

Oppsummere

  • Reformulere og sammenfatte de antatt viktigste kjerneelementer i refleksjonen. 
  • Utvelgelse og rangering av de antatt viktigste elementene ut fra antatt effekt eller tidspunkt for iverksettelse av tiltak. 
  • Vurdere om disse elementene er funksjonelle i forhold til saksforholdet og prosessen. 

Koordinering

Å operasjonalisere og koordinere innebærer å identifisere konkrete handlinger som kan forbedre ditt daglige arbeidet. Under koordinering av systemarbeid skal teamet:

  • Velge/etablere fokus ut fra foreliggende perspektiver. 
  • Formulere terapeutiske og miljøterapeutiske tiltak på strukturnivå forankret i seksjonens funksjon i systemet, offentlige føringer, verdiforankring og valgt terapeutisk modell. 
  • Bli enige om og fordeler oppgaver: Hvem gjør hva, når, hvor og hvordan.

Ved koordinering og operasjonalisering av terapi: 

  • Formuler praktiske handlinger basert på valgt terapeutisk modell. Eksempelvis tiltak som skal i behandlingsplan eller behov for veiledning etc. 
  • Plassering av ansvar for koordinering. Hvem skal gjøre hva, hvor, når og hvordan.