Foto: Mariann Lødemel

Fokussamtaler er korte samtaler på 5-10 minutter morgen og ettermiddag, som rammer inn pasientens arbeidsdag. Samtalene har alltid et terapeutisk fokus. Det er vanligvis miljøterapeuter som gjennomfører samtalene med pasienten, og ofte forskjellige terapeuter morgen og ettermiddag. Fokussamtaler har en konkret målsetning; å etablere et terapeutisk fokus for dagen og en oppsummering.

Illustrasjoner: Kristina Sandmo

Formål/hensikt:

  • Fremme pasientens eierskap til egen prosess.
  • Fra dag til dag tilrettelegge for progresjon og retning i terapiprosessen, med utgangspunkt i pasientens valgte fokus. 
  • Å akselerere behandlingsprosessen.
  • Å utnytte behandlingstiden optimalt.
  • Fokussamtaler og klargjøring av utfordringer bidrar til at pasienten «er på jobb» og gjør seg nye erfaringer, også når han/hun er for seg selv mellom terapeutiske aktiviteter/individualsamtaler.
  • Mellomrommet mellom terapeutiske aktiviteter kan for pasienter ofte oppleves som «tomrom» der mange pasienter vil være tilbøyelig til å regrediere og falle inn i gamle mønster av dysfunksjonell atferd. 
  • Å ramme inn dagen på denne måten bidrar til en terapeutisk arbeidsdag, og tydeliggjør at ettermiddag og kveld er forbeholdt andre aktiviteter, som f.eks fritidsaktiviteter.

Fokussamtale morgen

Foto: Kristina Sandmo

1. Det er hensiktsmessig å starte med å etablere en «overbygning» for samtalen; forklaringen på hvorfor vi sitter her i fokussamtale og en beskrivelse av hva vi skal. Det kan gjøres ved å bruke følgende fraser på en vennlig, nøktern og matter-of-fact måte, som om det du sier allerede er noe pasienten vet.

«Nå er det fokussamtale, og du har jo valgt å komme hit til UPS fordi du vil arbeide med deg selv.»

«Nå er det fokussamtale. Du er her på UPS fordi du har hatt det vanskelig i det siste.»

2. Neste steg er å identifisere en utfordring eller fokus for dagen i dag.

«Hva kan være ditt fokus i dag når det gjelder ditt arbeid med å forholde deg til vanskelige tanker og følelser?»

«Hvilke utfordringer tenker du kan dukke opp i løpet av dagen i dag?»

«Nå står du her og ser fremover på arbeidsdagen din. Hvilke utfordringer ser du for deg at du kan møte i løpet av dagen? Hvilke tanker og følelser kan være utfordrende for deg?»

3. Når pasienten forteller om en utfordring hun ønsker å fokusere på, kan terapeuten flytte fokus over på tanker/følelser/kroppslige reaksjoner og/eller hvordan pasienten kan møte denne utfordringa.

«Hvordan er det en utfordring for deg? Hva er det som skjer med deg, og i deg, når du møter denne utfordringen? Hvordan pleier du å forholde deg når du møter en slik utfordring, hva er typisk deg? Hvordan tenker du at du i dag skal møte denne utfordringen?»

Det er altså tanker og følelser, og hvordan pasienten forholder seg og har tenkt å forholde seg, til tanker og følelser, som skal være i fokus.

4. Fokussamtalen avsluttes når pasienten har identifisert utfordrende tanker/følelser/kroppslige reaksjoner som han/hun forventer å møte i løpet av dagen, samt presentert hvordan han/hun tenker å møte disse utfordringene. Be pasienten oppsummere.

«Dersom du med dine egne ord skulle oppsummere hva som er ditt fokus for dagen når det gjelder å forholde seg til vanskelige tanker og følelser, hvordan ville det høres ut?

Fokussamtale ettermiddag

Foto: Kristina Sandmo

I fokussamtale på ettermiddagen fokuseres det på hvordan pasienten har møtt utfordringene gjennom dagen og hvilke erfaringer det har medført.

1. Start gjerne denne samtalen også med en overbygning.

«Nå har du vært gjennom en arbeidsdag i en prosess der du arbeider med å forholde deg til vanskelige tanker og følelser istedenfor å flykte fra dem.»

«Nå har du gjennomført en arbeidsdag på UPS der du har hatt fokus på noe av det som er vanskelig for tida.»

2. Poenget med å gjøre «overbygningen» overtydelig er altså at fokussamtalene gjennomgående knyttes direkte til hvorfor ungdommen er på UPS og til hensikten med behandlingen/å være her. Dersom pasienten blir lei av å høre om formål og hensikt kan det være fordi:

  • Han/hun faktisk har skjønt det, og da kan vi tone ned eller fade ut disse formuleringene.
  • Han/hun opplever at det blir for konkret og forpliktende. Da flytter vi fokuset over på arbeidsallianse og bruker BET-retorikk.
  • Han/hun ikke skjønner ordene vi bruker og da må vi bruke metaforer og legge om språket, komme med konkrete eksempler.

3. Be pasienten fortelle om dagens fokus eller utfordring.  Utforsk hvordan hun har opplevd det, hvilke tanker/følelser som har oppstått når hun har hatt dette fokuset.  Ikke legg vekt på om hun «fikk til» eller «ikke fikk til» dagens utfordring, fokuser heller på erfaringa og opplevelsen og om det har vært nyttig.

«Hva har ditt fokus for dagen vært? Hvordan har du møtt utfordringen du definerte for deg selv i dag tidlig? Hva har du lagt merke til? Hva slags erfaringer har du gjort deg? Hva har du lært?»

4. Oppsummering. Be pasienten oppsummere med egne ord. Hjelp om nødvendig til med reformuleringer for å løfte fram opplevelser/erfaringer/følelser og pasientens egne handlinger som har bidratt til erfaringene.

«Så det du har lagt merke til er at … og du har erfart at … og det du tar med deg videre er at …»


Fokussamtalen tilpasses pasientens beskyttelsesstrategier. 

For eksempel vil en ungdom med tendens til A- strategier møtes med en mer inviterende tilnærming. Terapeuten må kanskje komme med mer forslag og bruke sin kjennskap til ungdommen til å fasilitere prosessen med å finne et fokus. 

Ungdom med tendens til C-strategier vil noen ganger ha behov for regelstyring knyttet til gjennomføring av samtalen, og det må repeteres at fokussamtaler er en del av behandlingen. Formen er generelt mer stram for de som benytter C-strategier. 

Pasienten kan identifisere et 1.- eller 2.-ordens fokus.

1.ordens fokus: valgte handlinger som har til hensikt å endre, lindre eller dempe en følelse, tanker eller opplevelse (skrive ned noe til terapisamtalen som er vanskelig å si, distrahere seg ved å høre på musikk o.l).

2.ordens fokus: Legge merke til og la det være slik det er. Arbeid mot å være i ulike følelser eller indre opplevelser istedenfor å flykte fra dem.