Regelstyring

Utvikling og fremming av autonomifremmende regelstyring

Regelstyring som autonomifremmende intervensjon i KYR handler om korte orienteringer i en gitt situasjon om hva man iht. lover, regler og kulturelle koder gjør eller ikke gjør, uten forklaringer, og uten at man snakker om konsekvenser eller utøver samtidige terapeutiske intervensjoner. 

Regelstyring er et kjent begrep fra atferdspsykologi, for å avlære atferdsforstyrrelse. Ikke-funksjonell atferd som pasienten har utviklet i et negativt samspill med oppvekstmiljø og/eller med helsepersonell kan forstås som en form for atferdsforstyrrelse. Når en pasients atferd både blir til hinder for egen og andres mulighet til å nyttiggjøre seg behandling, som for eksempel skriking, utagering mot fysiske gjenstander og andre mennesker, går man over til å bruke regelstyrende intervensjoner.

Formålet med regelstyrende intervensjoner er å:

  • Tilby en kontekst som fremmer nye erfaringer
  • Øke pasientens forutsetninger for å delta i sosial samhandling i tråd med implisitte og eksplisitte normer og regler
  • Internalisering av regelstyring
  • Pasienten kan oppnå økt indre struktur, gjennom å måtte forholde seg til den ytre strukturen 
  • Avlære atferdsforstyrrelse 
  • Endre pasientens innstilling, og etablere arbeidsallianse (Heggdal, 2012 B). 

Terapeuten informerer vennlig og respektfullt om det pasienten ut fra kulturelle regler og sosiale normer kan eller ikke kan gjøre. Hvilke former for regelstyrende intervensjoner som brukes videre avhenger av pasientens respons. Terapeuten gjør det som er nødvendig for å forhindre at den sosiale situasjonen utvikler seg til noe som er til fare eller vesentlig belastning for andre tilstedeværende. 

Terapeuten går ikke inn i innholdet eller forklarer hvorfor. Regelstyring forvaltes på en matter-of-fact måte.  

Det er ikke vi som regulerer, men kulturelle normer og regler. Referansen skal ligge over og utenfor. 

Ved regelstyring, sier terapeuten for eksempel vennlig: «I helsevesenet i Norge er det slik at …»; «I Psykisk helsevern for barn og unge så er det prosedyrer som …». Alle ansatte i helsevesenet er forpliktet til …».  

Ved å trene på utføringen av regelstyrende intervensjoner blir terapeuter i stand til å intervenere på en tydelig måte uten at tiltakene er preget av negative affekter. 

Ved veiledning av personal må det jobbes med å integrere de grunnleggende verdiene i BET og KYR i måten vi arbeider med internalisering av regelstyring. Dette har først og fremst med forvaltning av holdning å gjøre. Rent teknisk er det enkelt. Men dersom intervensjonene administreres rent teknisk kan terapeuten komme til å fremstå som krass, moraliserende og nedlatende. Det vil ikke være forenelig med grunnholdningen.

Eksempel

Stine ber nattevakt om å få gå ut klokken 01.30 på natten.

Illustrasjoner: Kristina Sandmo

Tekstversjon

Pasient (P): Jeg er så urolig, du må slippe meg ut herfra med en gang.

Terapeut (T): Det høres ut som du har det veldig slitsomt, Stine.

P: Jeg er så urolig, kan jeg ikke bare ta en tur ut? Kommer tilbake når jeg er klar.

T: I psykisk helsevern for ungdom er det regler og prosedyrer som vi er forpliktet til å følge.

En av disse reglene er at det ikke er mulig å gå ut om natten. Og så kan man jo være uenig, men jeg må følge reglene.

P: Det er skikkelig vanskelig å finne roen her inne. Kan du ikke bare la meg gå ut en tur, bare i natt?

T: Selv om du er urolig så må du være her. Sånn er det bare.

P: Kan jeg i hvert fall få ta meg en yoghurt og et glass vann?

T: Det kan jeg ordne til deg, bare gå på rommet så kommer jeg til deg om et par minutter.