Kybernetikk

Foto: Mariann Lødemel

Beskrivelsen av kybernetikk er basert på BET-manualen BET – Teoretisk forankring – del 1. Kybernetikk som grunnlag for forståelse og intervensjon av Didrik Heggdal, 2010.

KYR har en gjennomgående teoretisk forankring i kybernetikk som forståelsesramme. Kybernetisk teori er en metamodell for systemers reguleringsmekanismer og kan brukes til å se hvordan interaksjon mellom systemer foregår.

I følge systemteori er virkeligheten i oss og rundt oss en sammenhengende, interagerende helhet av systemer. Et system består av subsystemer og systemet er i seg selv subsystem i større systemer eller makrosystemer. Modellen kan brukes til å beskrive alle mentale og fysiske/materielle fenomener.

Sirkulær årsak og virkningsforståelse

Kybernetikk antar en sirkulær forståelse av årsaker og virkning istedenfor en lineær. Det finnes ingen objektiv sannhet og virkeligheten er i kontinuerlig forandring ved kontinuerlige sirkulære kjeder og sløyfer av hendelser. Den sirkulære forståelsen innebærer at delene i et system påvirker hverandre gjensidig, noen ganger er årsak en årsak og andre ganger en virkning.

Selvregulerende systemer

Kybernetikk handler om reguleringsmekanismer i systemer og i BET/KYR vies Gregory Batesons beskrivelse av selvregulerende systemer mest oppmerksomhet (Bateson, 1972, 1985 i Heggdal, 2010). Selvregulerende systemer kalles øko- mentale system. Økologi er læren om interaksjon mellom organismen og miljøet. Mentale prosesser styrer selvregulerende systemer.

Systemet er selvregulerende i den forstand at det søker mot dynamisk likevekt og er i en vekslende ubalanse rundt et balansepunkt. I et øko-mentalt system har systemet et selvregulerende mind som identifiserer forskjeller/avvik via feedback og igangsetter regulerende aktivitet i systemet. Systemets iboende mind er systemets termostat; endring i systemets tilstand fører til tilbakemeldinger (feedback) til termostaten som justerer systemet mot likevektpunktet. Det selvregulerende systemet utgjøres derved av sirkulære kjeder av årsak/virkningsekvenser.

Man skiller mellom to typer tilbakemelding (feedback), positiv og negativ. Dette er verdinøytrale begreper.

Positiv feedback signaliserer at belastningen krever at systemet må gjøre mer av en atferd.

Negativ feedback betyr at systemet må gjøre noe mindre, eller stoppe opp for å oppnå likevekt.

Når systemer regulerer mot likevektspunktet ved hjelp av positiv eller negativ feedback omtales dette som en 1. ordens endring. Hvis systemet endrer likevektspunktet sitt omtaler man det som en 2. ordens endring.

Reformulering av problemet

Å punktuere betyr å velge å fokusere på en forståelse til tross for at man ikke vil favne om kompleksiteten av virkelighetens kontinuerlig foranderlige, gjensidig påvirkende og sammenhengende natur. I en sirkulær årsak og virkningsforståelse vil punktering være å gripe inn på ett punkt i sirkelen som vil påvirke hele sirkelen.

I KYR velges den årsakspunktueringen som gjør pasienten til en ansvarlig aktør i egen behandling. Psykisk lidelse er et resultat av pasientens unnvikelse av ekstistensiell katastrofeangst. Termostaten eller subsystemets mind er i dette tilfellet innstilt på at smertefulle indre opplevelser er farlige. Pasienten forsøker ensidig å oppnå likevekt gjennom å unnvike smerte (1. ordens endring) og det opprettholder den fobiske forestillingen av at smertefulle indre opplevelser kan føre til eksistensiell katastrofe.

Å mobilisere pasientens ressurser til å regulere, eller å stabilisere pasienten ved å fjerne indre/ytre destabiliserende faktorer vil også sees på som forsøk på 1. ordens forandring fra hjelpeapparatet. Dette fordi det er forsøk på å regulere pasienten i tråd med pasientens termostat som er innstilt på at tanker og følelser kan være farlige. Pasienten må ha tilgang til både funksjonell 1. ordens forandring og 2. ordens forandring for fleksibel tilpasnings- og omstillingsevne. Der hvor pasienter er fanget i en loop med ensidig forsøk på 1.ordens forandring vil det være nødvendig å tilrettelegge for 2.ordens forandring.

En 2. ordens endring innebærer å forandre måten man forholder og tilpasser seg til det som oppleves som problemet. Å endre på denne kognitive innstillingen (likevektspunktet) vil innebære å arbeide mot aksept og toleranse for egne tanker, følelser og opplevelser, også de smertefulle. Å velge å innta en slik forståelsesramme eller punktuering handler i KYR om å velge den forklaring som endrer termostatens innstilling dermed reduserer risikoen for destabilisering. En 2. ordens forandring kan bidra til mer varige endringer i systemet.

Komplementære og symmetriske relasjoner

For at to eller flere subsystemer skal inngå i et selvregulerende funksjonelt makrosystem forutsettes det et dynamisk samspill hvor systemene gjensidig tilpasser seg hverandre. Symmetrisk og komplementær betegnes som to hovedtyper av relasjoner. Vi ser som regel faktorer fra begge disse i relasjoner som varer over tid.

Komplementære relasjoner preges av et samspill der den enes atferd møtes av motsatt, eller komplementær, atferd fra den andre parten. Hjelpeløshet og krav om hjelp møtes med beskyttelse og omsorg. Aggresjon møtes med unnvikelse og tilbakeholdenhet.

Symmetriske relasjoner preges av et samspill der atferd møtes av samme type atferd fra den andre parten. Hjelpeløshet møtes med krav om selvstendighet. Aggresjon møtes med aggresjon.

Forebygging av krisetilstand

Dersom komplementær eller symmetrisk samspillsform alene preger relasjonen over tid vil totaliteten av aktivitet ikke fremme makrosystemets dynamiske likevekt. Det kan da føre til en krise som gjør at relasjon bryter sammen. I kybernetikk omtales denne krisen som schizmogenese.

Et slikt samspill betyr at partenes atferd i det relasjonelle systemet er gjensidig forsterkende og det skapes en eskalerende spiral av reaksjoner og motreaksjoner (positiv feedback loop). Krisen i relasjon kan løses ved en tidvis og tilstrekkelig dose av det kontrasterende element (negativ feedback).

Relatert til konteksten med behandling på sengepost kan man se at schizmogenetiske prosesser kan føre til forverring. Sammenbrudd vil føre til eskalering av mer uhensiktsmessige strategier og mer dysfunksjonell atferd og forringelse av evne til selvregulering. En komplementær relasjon preget av repeterende gratifikasjon av pasientens umiddelbare behov kan føre til positive feedbacksløyfer som ender i avhengighet. En symmetrisk relasjon preget av krav og motkrav kan lede inn i positive feedbacksløyfer som ender med aggresjon, hjelpeløshet og resignasjon.

En schizmogenetisk komplementær relasjon må derfor balanseres med innslag av symmetrisk atferd. Den som gir omsorg tilrettelegger for selvstendighet. Den unnvikende og tilbakeholdne står opp mot den aggressive.

En schizmogenetisk symmetrisk relasjon må balanseres med innslag av komplementær atferd. Den som krever selvstendighet imøtekommer den hjelpeløse. Den som utsettes for aggresjon er tilbakeholden.

Underregulering og overregulering

I KYR tilpasses den ytre regulering innenfor den rammen pasienten kan tåle, men som fremmer at pasienten selv tar ansvar og tilrettelegger for økt mestring. Tiltakene personalet setter i verk har dermed til hensikt å fremme pasientens evne til å regulere seg selv.

KYR forvaltes ved at makrosystemet (avdelingen) enten setter subsystemet (ungdom) i en tilstand preget av relativt stor uorden og overfleksibilitet (underregulering) eller i en tilstand preget av stillstand og stor orden (overregulering). Hensikten er at makrosystemet enten ikke kompenserer eller kompenserer for mye ved sviktende selvregulering. Både underregulering og overregulering setter press på subsystemet for å søke dynamisk likevekt med egne ressurser og ferdigheter.

Alle intervensjoner gjennomføres i en atmosfære preget av empatiske holdninger som forvaltes både verbalt og nonverbalt. Den kybernetiske forståelsen i KYR og den teraputiske forståelsen er utviklet for å forebygge og reversere regresjon. Det vil si forhindre at den psykologiske utviklingen går i negativ retning og akselerere prosessen til pasienten i retning av økt selvregulering. Å forebygge regresjon handler om å kombinere symmetriske og komplementære responser i samhandling med pasienten. KYR som metode er dynamisk og hva som skal til for å fremme progressive responser kan derved endre seg i løpet av et forløp.

Marginalisering

Marginalisering er prosesser der pasienten og helsevesenet som «samarbeidende» aktører utvikler en økologisk krisetilstand:

• Pasienten forsøker ensidig å oppnå likevekt gjennom å unnvike smerte (1. ordens endring).
• Etterhvert som pasientens unnvikelse blir tiltakende dramatisk forsøker helsevesenet på tilsvarende måte å hjelpe gjennom tiltak for å fjerne eller redusere smerten.
• Resultatet blir da en positiv feedbacksløyfe, der pasienten utvikler et vedvarende og ofte økende behov for regulering. 
• Pasientens evne til å selvregulering bedres ikke. 
• Man havner i positive tilbakemeldingsløkker med mer av det samme. 
• Forsøk på å løse vansker med ytre regulerende tiltak blir en del av problemet, øker problemet og forsterker behovet for ytre regulering.

Faktorer/mekanismer som fører til ytre marginalisering:

1. Ensidig ytre regulering → umyndiggjøring 
2. Institusjoners steg for steg ideologi → de-motivering 
3. Moraliserende ansvarliggjøring → agitasjon /resignasjon 
4. Omsorgsovertakelse → uansvarliggjøring 
5. Positiv forsterkning av dysfunksjonell atferd → eskalering av atferdsforstyrrelser.